BRÅTAVEIEN 6

Dette prosjektet handler om å ta en eksisterende enebolig, som i utgangspunkt ikke er tilpasset stedet, og lage det stedsspesifikt. På en måte er dette et kirurgisk inngrep der det blir skåret ut og lagt til for å hente frem kvaliteter og potensialer i huset.
I prosjektet arbeides det også bevisst med overgangen og forholdet mellom gammelt og nytt. Overgangen er laget som en fingerskjøt der nytt og gammelt møtes og sklir inn i hverandre på hjørnet. Materialbruken er den samme og former gjentas for å skape en helhet og et slektskap samtidig som det arkitektoniske uttrykket avslør tidsforskjellen. Skjøten er synlig samtidig som den er overlappende og får bygget å henge sammen som én form.

Eneboligen ligger, sammen med en garasje fra 2006, på den vestre delen av en stor tomt i Nittedal, nordøst for Oslo. En diger eplehage ligger i skrånende terreng på den østre delen av tomten. Den veien er det fin utsikt mot naturområder og koller og den store hagen gir en god avstand til nabohusene her. Mot vest ligger både veien og nabohusene tett innpå tomten.
Huset, i to etasjer med kjeller og loft, er fra første halvdelen av 1900-tallet og var opprinnelig en tomannsbolig. Den har en rektangulær hovedform med en stor karnapp sentrert på fasaden mot øst. På loftet er taket på denne siden løftet opp i tilsvarende bredde som det underliggende karnappet.
Sammen byr karnappet og takopplettet på en estetisk utfordring. Husets bredde og spesielt høyde gir i tillegg et noe overdimensjonert inntrykk.

Den eksisterende planløsningen er delvis et resultat av at huset opprinnelig var laget som en tomannsbolig. Den gamle entréen mot vest er ikke i bruk lenger. Istedenfor brukes en inngang i karnappet gjemt fra veien bak husets sydøstre hjørne. Forbindelsen mellom denne entréen og interntrappen, som ligger innenfor den opprinnelige entréen mot vest, er dårlig. Generelt er planløsningen i 1.etasjen uryddig og irrasjonell.
Fellesarealene stue og kjøkken er plassert i 2.etasjen. I denne etasjen har man ingen direkte adkomst til noen uteoppholdsarealer og karnappet mot øst er lukket og ligger som en barriere mellom stuen og utsikten mot øst.

Mikado arkitektur sin løsning på de arkitektoniske utfordringene er et prosjekt som gir huset mening ved å vri det mot sol og utsikt i sydøst. Det lages også en ryddigere plan med bedre logistikk og en tydeligere inngang.
Gjennom å bygge sammen det eksisterende takopplettet med karnappet, som forlenges frem til sydfasaden, samler man de forskjellige formene på huset slik at de fremstår som en helhet. Skråen i den eksisterende bygningens valmtak kopieres, speilvendes og brukes i den nye overgangen mellom rekkverk og tak i tilbyggets 3.etasje. På denne måten får tilbygget og det eksisterende huset et slektskap som binder de to sammen, ikke bare fysisk.
Med store vinduer og skyvedørspartier mot syd og øst åpner man opp fasaden og gir 2.etasjen et uteoppholdsareal i form av en stor balkong. Sammen med en mindre balkong i 3.etasjen bryter denne opp den høye fasaden mot syd.

Illustrasjonene er laget av arkitekt og 3d-tryllekunstner, Frédéric Bachmann, som også har fotografert eksisterende situasjon.

This project is about taking an existing single-family house, which originally is not well adapted to its surroundings, and make it site specific. In a way this is a surgery where cuts and additions are being made to bring out qualities and potentials in the house.
In the project the transition and relationship between old and new is also consciously worked on. The transition is made like a finger joint where new and old meet and merge in the corner. The use of materials is the same and shapes are being repeated to create a whole and a kinship at the same time as the architectural expression reveals the time difference. The joint is visible at the same time as it is overlapping and makes the building come together as one shape.
 
The house, together with a newer garage, is situated on the western part of a large site in Nittedal, northeast of Oslo, Norway. A huge apple orchard occupies the slanting terrain towards the east. This way there is a nice view towards the hills and the big garden shelters the houses from the neighbouring houses here. Towards the west both the road and the neighbouring houses are very close to the site and it’s buildings.
The two-story house with additional basement and loft was built in the first half of the 20thcentury and was originally a two family house. It has a rectangular main shape with a smaller rectangular projection centred on the eastern façade. The roof on this side has a dormer with a width corresponding to the width of the projection below.
Together the projection and the dormer present an aesthetic challenge. In addition the width of the house and especially its height gives a somewhat over dimensioned impression.
 
The existing plan is partly a result of the house originally being built as a two family house. The old entrance towards the west is not in use anymore. Instead an entrance in the projection is used hidden behind the southeast corner of the house. The connection between the entrance in use and the internal staircase, which is situated just inside the old entrance, is bad. In general the ground floor plan is chaotic and irrational.
The common rooms, like kitchen and living room, are located on the first floor. On this floor there is no direct access to any outdoor areas and the façade projection is a closed room that blocks the living room from the view to the east.
 
Mikado arkitektur’s solution to the architectural challenges is a project that gives the house meaning by turning it towards sun and view in the southeast. A cleaner plan with better logistics and a clearer entrance is also created.
By connecting the dormer to the projection, which is extended out to the main southern façade, the different shapes of the house are assembled into a whole. The slant of the existing hip roof is copied, mirrored and used to connect the new roof and terrace railing on the top floor. This way the new and the old part of the building have a kinship that ties the two shapes together, not only physical.
With big windows and glass sliding doors towards the south and east the façade is opened up and the first floor is given an outdoor space in the shape of a big balcony. Together with a smaller balcony on the floor above it breaks down the tall façade towards the south.

The illustrations are made by architect and 3D-magician, Frédéric Bachmann, who has also photographed the existing situation.

Eksisterende enebolig.

Existing single-family house.

Ombygget enebolig med nytt tilbygg.

Refurbished single-family house with new extension.