All posts filed under “Uncategorized

La Biennale di Venezia – Biennale Architettura 2016

SLB-17

 

LA BIENNALE DI VENEZIA – BIENNALE ARCHITETTURA 2016

Mikado arkitektur sitt prosjekt Store Lauvøya – Bestemorstua stilles ut på den store internasjonale arkitekturbiennalen i Venezia mai-november 2016, som en del av utstillingen “In Therapy” i den nordiske paviljongen.
Nasjonalmuséet i Oslo skriver på sin hjemmeside: “Arkitekturbiennalen i Venezia er verdens viktigste arena for samtidsarkitektur, der inspirerende ideer og tanker fra nærmere 60 deltakende land presenteres.”

Det er en ære å få muligheten til å stille ut sammen med så mange flinke arkitekter i Sverre Fehns vakre paviljong, bygget for Veneziabiennalen i 1962.
Kurator David Basulto beskriver utstillingen “In Therapy” som “et springbrett for å skjønne de fremtidige utfordringene som arkitektur og det bygde miljøet kommer til å stå overfor. Målet er å vise frem prosjekter fra Finland, Norge og Sverige som har formet (eller som former) samfunnet og som har bistått (eller som bistår) i prosessen med å skjønne kommende kollektive utfordringer.”

Til tross for en aktiv regional politikk har Norge, som mange andre land, opplevd en sterk sentralisering. I dagens Skypesamfunn kan mange arbeide og bo hvor de vil, men velger likevel byen. Det er et spørsmål om livsstil.
Vi snakker om urbanisering som bærekraftig når det gjelder bruk av ressurser, men hva skjer med den forlatte landsbygden? Hva skjer med den eksisterende boligmassen?

Mikado arkitektur has been chosen to exhibit the project Store Lauvøya – Bestemorstua at the big international architecture biennale in Venice, Italy, as a part of the exhibition “In Therapy” in the Nordic pavilion 2016.
Nasjonalmuséet in Oslo writes on their web page: “The architecture biennale in Venezia is the most important arena for contemporary architecture in the world, where inspiring ideas and thoughts from about 60 participating countries are presented.”

It is an honor to have been given the opportunity to exhibit together with so many talented architects in the beautiful Sverre Fehn designed pavilion, built for the Venice biennale in 1962.
The curator David Basulto describes the exhibition “In Therapy” as “a springboard to understand the future challenges which architecture and the built environment will face. The aim will be to showcase projects from Finland, Norway and Sweden that have shaped (or are shaping) society and have aided (or are aiding) in the process of understanding collective upcoming challenges.”

Despite an active regional policy, Norway, like many other countries, has been experiencing a strong centralisation. In the age of Skype we can live and work anywhere but people still choose the city. It is a question about life style.
We talk about urbanisation as sustainable in terms of use of resources but what will become of an abandoned countryside? What about its’ residential architecture?

http://www.labiennale.org/it/architettura/index.html

139A8306-

139A8150-

L1080485-

Nytt Rom nr 34

NYTT ROM nr 34

Case Studio er oppgitt som arkitekt for denne villaen i Gottskär, utenfor Göteborg, Sverige. CaseStudio tok over prosjektet i byggefasen og har vært ansvarlige for noen små endringer. I hovedsak er dog huset bygget slik som det ble tegnet av arkitekt Mika Meienberger, nå Mikado arkitektur. Se Villa Johansson.

CaseStudio has been named as the architect of this private house in Gottskär, outside Gothenburg, Sweden. CaseStudio took over the project during the construction phase and has been responsible for some minor changes. However, the finished house largely corresponds to the drawings by architect Mika Meienberger, now Mikado arkitektur. See Villa Johansson.


NYTT ROM Villa Johansson 03-

NYTT ROM Villa Johansson 04-

NYTT ROM Villa Johansson 05-

NYTT ROM Villa Johansson 06-

Villa Johansson

VILLA JOHANSSON

Villa Johansson er en enebolig på toppen av en klippe ved sjøen i Gottskär utenfor Göteborg, Sverige. Huset ble tegnet av Mika Meienberger i 2005.
Prosjektet kombinerer en god tilpasning til terrenget og et dramatisk landskap med livet og karakteren til familien som bor der.
Utendørs aktiviteter er en stor del av det daglige livet til familien og nærheten til naturen, særlig sjøen, er viktig. Dette kan man se gjenspeilet i arkitekturen.

Boligen er delt opp i to etasjer.
Den øvre etasjen er en lang og smal bygningskropp i tre og glass som følger tomtens øvre klipperygg mot sydøst. Den nedre etasjen er plassert i en forsenkning i klippen midt på tomten, vinkelrett mot etasjen over. Den vertikale kommunikasjonen skjer i krysningspunktet mellom de to etasjene.
En slik plassering og organisering av volumene gir maksimal utsikt mot sjø og natur fra begge etasjene. Samtidig minimerer den eksponeringen av huset fra sjøen og ivaretar utsikten til naboen bak.
Parkeringen er plassert nedenfor klippen, ved sjøen, med en terrengtrapp som leder opp til huset.

Når man beveger seg opp mot boligen fra sjøen er man omgitt av naturen og det åpne landskapet. Entréen til huset er bevisst laget for å lukke for den visuelle kontakten til landskapet. Det første møtet med huset står i kontrast til lyset og åpenheten man akkurat opplevd og fremkaller en lengsel, et savn, etter utsikten. På den måten forsterkes opplevelsen av det storslåtte landskapet når man åter ser det gjennom de store glassveggene i etasjen over.
Trappen til det øvre volumet er laget med et overlys som trekker en opp.

Villa Johansson is a single family house on top of a cliff by the sea in Gottskär outside Gothenburg, Sweden. Mika Meienberger, now Mikado arkitektur, drew the house in 2005.
The project combines an adjusted situation in the dramatic landscape with the life and character of the family who lives there. Outdoor activities form a great part of the every day life of the family and the proximity to nature, especially the sea, is important. This is represented in the architecture.

The house is divided into two floors. The upper floor is a thin volume in glass and wood that follows the cliff ridge on the southeast part of the site. The lower floor is placed in a depression in the cliff in the middle of the site, perpendicular to the floor above. The vertical communication is placed in the crossing of the two floors of the building.
Positioning the building and organising the volumes in this fashion maximises the outlook towards the sea and surrounding landscape from both floors. At the same time it minimises the exposure of the house from the sea and preserves the view for the neighbour behind.
Parking is placed at the foot of the cliff with steps, set in the terrain, that lead you up to the house.

Walking up towards the villa from the sea, one is surrounded by nature and an open landscape. The entrance to the house is consciously made to shut out the visual contact with the landscape. The first meeting with the house is in contrast with the light and openness previously experienced and serves to produce a longing for the lost views. Thus the experience of the landscape is enhanced as one is reunited with it through the big glass walls on the second floor. The staircase to the upper volume benefits from a skylight, which draws you up into the house.

 

VJ 12

VJ 02

VJ 13

VJ 01

VJ 14

VJ 04

VJ 06

VJ-PLANER

VJ 11

VJ 10

VJ 07

VJ 09

 

Store Lauvøya – Bestemorstua

STORE LAUVØYA – BESTEMORSTUA

Et moderne liv i et gammelt hus, hvordan får man egentlig til det?
Eldre bygninger er ofte lite tilpasset et moderne liv med dagens krav til funksjonalitet og komfort. Trappen er for bratt, huset for mørkt og planløsningen svarer ikke til nye behov. I tillegg kan slike bygninger være verneverdige, og må da håndteres med spesiell varsomhet.

I likhet med prosjektet Bestemorstua, kan løsningen på de praktiske problemene ved et eldre hus være et tilbygg som blant annet rommer nye våtrom og en mer hensiktsmessig vertikal kommunikasjon. Den store utfordringen vil da være tilpasningen av det nye tilbygget til det gamle huset.

Strenge føringer fra Fylkeskonservatoren lå til grunn for mange av løsningene i prosjektet Bestemorstua.

Tilbygget måtte være et saltakshus, med samme takvinkel som den gamle bygningen og være plassert helt bak originalhuset.
Dette førte til idéen om å lage en toegget tvilling, med sin egen sterke identitet, side ved side med den eldre bygningen. Som yin og yang, ble den nye og den gamle delen av boligen et komplement til hverandre, både praktisk og visuelt.
Med den samme gavlbredden, mønehøyden og takvinkelen, er det lett å se slektskapet mellom tvillingene. Valget av materiale og farge er også med på å forene de to. Det gamle huset er et hvitt trehus med grått skifertak, mens tilbygget er et grått skiferhus med hvite vindusdetaljer.

Fylkeskonservatoren krevde at mønehøyden på tilbygget ikke skulle overskride mønehøyden på det gamle huset.
Dette førte til at man valgte å lage en halvplanløsning for å få lys inn i alle rom i tilbygget. Resultatet ble en mindre tydelig vertikal inndeling, og en uanstrengt bevegelsen gjennom huset. Den visuelle kontakten mellom de ulike delene av boligen, og mellom boligen og landskapet utenfor, forsterker følelsen av åpenhet.

Tilbygget måtte plasseres med en avstand til den gamle bygningen og med en tilkobling som tok så lite som mulig av den gamle fasaden. For at tilbygget ikke skulle sperre for lys og utsikt, ble halve nordvestgavlen lagt skrått inn mot det eldre huset.
Til tross for sin moderate bredde, og sin rolle som skille mellom den gamle bygningen og tilbygget, var det viktig at koblingsvolumet ble oppfattet som én form sammen med det nye saltaksvolumet. Det ble derfor lagt til en skråflate som bandt sammen de to volumene.

Sluttproduktet er et tilbygg som kombinerer praktiske ønskemål i forhold til et moderne familieliv, med kravene fra antikvariske myndigheter. Samtidig har man fått til en lys og luftig bolig med spennende romlige opplevelser.
Intensjonen var å tilpasse seg både stedet og det gamle huset tilbygget knytter seg til.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mikado arkitektur og Poulsson/Pran arkitekter AS.

A modern life in an old building, how does one achieve that?
Older buildings are often not very well adapted to modern life with today’s demands on functionality and comfort. The staircase is too steep, the house too dark and the floor plan is not corresponding to new needs. In addition to this, buildings like these are often listed and must be handled with extra care.

Like in the Bestemorstua project, the solution to the practical problems with an old house can be an extension that houses, among other things, new wet rooms and a more convenient vertical communication. The real challenge is then to adapt the new extension to the old building.

Strict preservation requirements were the basis for many of the decisions in the Bestemorstua project.

The extension had to have a pitched roof with the same angle as the roof of the older building and had to be situated well behind the original house.
This led to the idea to make a non identical twin with its own strong character, placed side by side with the old house. Like yin and yang, the new and the old part of the house complement each other, both practically and visually.
With the same gable width, roof ridge height and roof angle, it is easy to recognize the relation between the twins. The choice of materials and colour also contributes in uniting the two. The old building is a white wooden house with a grey slate roof, while the extension is a grey slate house with white window details.

The planning authorities demanded that the roof ridge of the extension didn’t exceed the roof ridge of the old building.
This led to the decision to do a split-level floor plan to provide natural light to all the rooms in the extension. This solution also made the vertical division between floors less prominent and the movement through the house effortless. The visual contact between floors and between the building and the landscape outside enhances the feeling of openness.

In order to minimise the physical engagement with the old façade, the extension had to be freestanding, joined together with the old building through only a thin connection. The southwest corner of the extension was cut to preserve light and views of the original house.
In spite of its moderate width and its role as a divider between the old and new parts of the house, it was important that the connecting volume and the rest of the extension together formed one single shape. An oblique surface was therefore added that tied the new pitched roof volume to the connecting volume.

The end product is an extension that combines the practical demands of a modern family life with the demands from the planning authorities. At the same time, it is a light and airy house, which provides exciting spatial experiences.
The intention was to adapt both to the site and to the original Bestemorstua.

The project was a collaboration project between Mikado arkitektur and Poulsson/Pran arkitekter AS.

 

 

SLB-18

SL-B-14

slb-05

SL-B-12

SL-B-11

slb-08

slb-09

slb-10

 

SL-B-TEGNINGER

 

Sverdrups gate 10a

SVERDRUPS GATE 10A

Sverdrups gate 10a er arkitektens egen 60 kvadratmeters leilighet i Oslo.
Prosjektet, som er en totalrenovering av leiligheten, ble påbegynt sommer 2005. Alt, unntatt bæreveggen i midten av leiligheten, ble revet og vannledninger og elektriske ledninger ble lagt om og skiftet ut.
Bortsett fra kjøkkenet er alle snekkerarbeider utført av arkitekten, frem til 2006 sammen med arkitekt Quentin LeGuen-Geffroy. Den overordnete planen er også tegnet i samarbeid med den samme arkitekten.
Leiligheten er et prosjekt under arbeid som beveger seg fremover i rykk og napp når arkitekten har tid og penger. Følg med på videre arbeid og fremdrift i leiligheten på Mikado arkitektur sin hjemmeside.

Sverdrups gate 10a is the architect’s own 60 sqm apartment in central Oslo, Norway.
The project, which is a complete renovation of the apartment, was started in the summer of 2005. Everything, except the structural wall in the middle of the apartment, was torn down and the water pipes and electrical wiring were moved around and replaced.
Apart from the kitchen, the architect has carried out all the carpentry work and up until 2006 worked together with fellow architect Quentin LeGuen-Geffroy. The floor plan is also drawn in collaboration with the same architect.
The apartment is a work in progress that moves forward from time to time when the architect is available and has the funding. Keep an eye out for further advances in the apartment here on the web page of Mikado arkitektur.

 

SG10A 10

Form follows function, men form kan være så mangt.
Kjøkkenveggen deles i to av en eksisterende sjakt. For å tilføre vann til kjøkkenvask og oppvaskmaskin måtte man fore på veggen på den ene siden om sjakten. Kjøkkenet er derfor utformet med en knekk for å unngå kollisjon med vinduet mot sydøst.

Form follows function, but form can be so many things.
The kitchen wall is divided in two by an existing shaft. To supply the kitchen with water, the wall on one side of the shaft had to be extended in depth. The kitchen was therefore shaped with a kink to avoid contact with the window towards the southwest.

 

SG10A 11

I hjørnet av stuen planlegges peis og en glasskyvedør imot badet.

A fireplace is planned for the corner of the living room together with a glass sliding door between the living room and the bathroom.

 

SG10A-06

SG10A bedroom 1

En fleksibel plan med store skyvedører gir luft og lys til en ellers ganske liten leilighet.
Skyvedørene er 60 cm kjøkkenbenkeplater i furu som er limt sammen ved hjelp av store 2 m tvinger. Dørene ble deretter saget i riktig størrelse og fikk spor frest inn i bunnen. Til slutt ble de behandlet med hvit lasur og matt lakk og hengt på plass med god hjelp av sterke venner.

A flexible space with big sliding doors gives air and light to an otherwise quite small apartment.
The sliding doors are, in fact, 60 cm wide kitchen counter boards in pine, glued together with the help of 2 m clamps. The doors were then cut to the right size and tracks were chiselled out in the bottom. Finally they were white washed and treated with matt varnish before being hung in place with the help of strong friends.

 

SG10A PLAN EKS

GAMMEL PLAN     OLD PLAN

 

SG10A-PLAN

NY PLAN     NEW PLAN

 

Atelier Eek

ATELIER EEK

Jeg drømmer om et atelier i hagen der jeg skal stå og male til jeg en gang ikke kan male lenger, sa kunstneren til arkitekten.
Jeg har begrensete midler. Hva kan jeg få for pengene mine?

Det billigste er en boks, en helt vanlig boks. Derfor må vi lage en boks, men den må ikke være helt vanlig, sa arkitekten. Det må være et rom der du trives, der du blir inspirert, der du kan puste og fremfor alt der du kan male og lage kunst.

Boksen bør plasseres slik at den skyggelegger minst mulig og mest mulig sammenhengende hage beholdes. Det bør være lett for publikum å komme til atelieret hvis det skal holdes små utstillinger eller kurs. Samtidig bør atelieret ha fin utsikt og lysinnslipp som gjør det attraktivt å oppholde seg der.

En både vakker og praktisk plassering av den nye bygningen er inntil den bevokste fjellknausen mot nord. Knausen eies av kommunen og er et vernet naturområde som aldri vil bli bebygget. Dette åpner for muligheten til å få bygge helt inntil istedenfor å måtte forholde seg til en 4 meters avstand fra nabogrensen i nord.

Et høyt volum vil gi plass til større malerier og skape et flott innvendig rom. Det gir også anledning til å plassere et stort vindu mot nord, som gir godt lys for å male og en flott utsikt mot naturen på toppen av fjellknausen. Mot sør kan man lage en stor glassåpning med en terrasse utenfor, slik at atelieret strekker seg helt ut i hagen i sommerhalvåret. Gjennom denne glassåpningen har man også utsikt til nok en bevokst fjellknaus i hagens søndre hjørne.

En ny, høy konstruksjon risikerer å skyggelegge deler av hagen. For å unngå dette bør toppen av boksens sydøstre hjørne kuttes. Et slikt kutt senker også skalaen på bygningen og demper opplevelsen av høyden når man nærmer seg atelieret, og når man oppholder seg i hagen. I tillegg skaper kuttet i boksen et mer interessant innvendig rom.

Atelieret ble bygget innenfor budsjett, med noen ekstra kvaliteter som forvandlet boksen til et noe mer enn en boks: stor innvendig romhøyde, to store vindusflater og et skrått hjørne. Det handler ikke om hvor mye penger man har til rådighet, men hvor man velger å legge pengene.

I dream of an atelier in the garden where I can stand and paint until I can’t paint any more, said the artist to the architect. I have limited means. What can I get for my money?

The cheapest is a box, an ordinary box. We must therefore make a box, but it can’t be ordinary, said the architect. It has to be a space where you enjoy spending time, where you feel inspired, where you can breathe and, above all, where you can paint and make art.

The box should be placed where it affects the space and light in the garden as little as possible. It should be easy for the public to access the atelier if small exhibitions or courses are to be held there. At the same time the atelier should have good light and nice views that make it an attractive place to be.

A both beautiful and practical setting for the new building is adjoined to the overgrown rock towards the northwest. The rock is owned by the municipality and is a listed spot of green that will never be developed. This opens up the possibility to get the permission to build right next to it, without considering the usual rule of building 4 meters from the neighbouring site.

A high volume will give room for large paintings and create a great space inside. It also presents the opportunity to place a big window towards the north that gives great light for painting and a nice view of the landscape on the top of the rock. Towards the south, a big opening with a terrace outside can be placed, thus stretching the atelier space out into the garden in the summer. Through the opening there is a view on yet another small, overgrown rock in the southern corner of the garden.

A new high construction risks shading parts of the garden. To avoid this, the top of the southeast corner of the box should be cut. This also reduces the scale of the building and subdues the perception of its height when approaching the atelier and when staying in the garden. In addition, the cut in the box creates a more interesting space inside.

The atelier was built, within budget, with a few extra qualities that transformed the box into something more than a box: great ceiling height, two large openings and an oblique top corner. It’s not about how much money you have, but where you choose to put that money.

 

AE-02

 

AE-UTOMHUSPLAN

AE-PLAN-SNITT