Kunstnersatelier.
Blant funkisperler i Havna Allé.
Langs Havna Allé i Oslo ligger funkisboliger fra 1930-tallet som perler på en snor. Nesten alle boligene er tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland og området som helhet er vernet.
Nybygg er som regel ikke tillatt, men lengst inn på tomten i nummer 10 står det nå et nytt atelier tegnet av Mikado arkitektur for kunstnerinnen Karen Aarre.
For Mikado arkitektur er forholdningssettet til oppgaven det samme uansett hvem det er som er arkitekten bak de eksisterende byggene på tomten eller i området.
Målet har, som alltid, vært å prøve å skape en form for tilhørighet og slektskap til det eksisterende huset og samtidig gi nybygget en egen identitet som hører til vår tid.
I tillegg til de karakteristiske, enkle geometriske formene fra 1930-tallets funksjonalisme, knyttes husene langs Havna allé sammen av begrensningen til enten puss eller liggende trepanel på fasadene malt i farger fra en fargepalett som er typisk for Arne Korsmo og Sverre Aasland. Ved å velge den samme kledningen og de samme fargene som på boligen, skapes en sammenheng med den eksisterende bygningen og det blir tydelig at atelieret hører til både på tomten og i området.
Atelieret er plassert i et slikt forhold til hovedhuset og den tilhørende garasjen at det dannes et tun mellom bygningene, noe som ytterligere forsterker båndet mellom det nye og det eksisterende.
Among functionalist gems in Havna Allé.
Functionalist homes from the 1930s line the street Havna Allé in Oslo like pearls on a string. Almost all the houses were designed by Arne Korsmo and Sverre Aasland, and the whole neighbourhood is listed as a conservation area.
New constructions are generally not permitted but in the far corner of the garden of number 10, a new studio designed by Mikado Arkitektur is built for the artist Karen Aarre.
For Mikado Arkitektur, the approach to an assignment remains the same regardless of who the architect behind the existing buildings on the site or in the area is. The aim this time, as always, was to try to create a sense of belonging and kinship with the existing house, whilst giving the new building its own contemporary identity.
In addition to the characteristic, simple geometric forms of 1930s functionalism, the houses along Havna allé are linked by the limitation to either render or horizontal timber cladding on their façades, painted in colours from a palette typical of Arne Korsmo and Sverre Aasland. By choosing the same timber cladding and colours as on the main house, a kinship with the existing building is created and it becomes clear that the studio belongs both on the site and in the neighbourhood.
The studio is positioned in such a relation to the main house and the accompanying garage to form a courtyard between the buildings. This further strengthens the bond between the new and the existing.
Form følger funksjon.
Selve formen på atelieret er et resultat av et ønske om så høye vegger som mulig innvendig.
Da området er vernet, var det naturlig å prøve å tegne et bygg som begrensete søknadens kompleksitet så mye som mulig. En premiss ble derfor at atelieret skulle oppfylle kravene til et ikke søknadspliktig tiltak. Vi var da begrenset til en gesimshøyde på 3 m og en mønehøyde på 4 m beregnet fra gjennomsnittlig terreng rundt huset. En saltakskonstruksjon ville gi best høydeutnyttelse siden man da kom helt opp til 4 m på det høyeste. Saltaket ble vridd slik at det gikk fra hjørne til hjørne slik at hver vegg kun fikk ett lavt hjørne.
Form follows function.
The shape of the studio is the result of a desire for the highest possible interior walls.
As the area is listed, it made sense to draw a building that kept the complexity of the application to a minimum. It was therefore decided to design according to the requirements for a project normally not needing planning permission. As a result, the building was limited to a cornice height of 3 m and a ridge height of 4 m, calculated from the average ground level around the house. A gable roof would make the best use of the height limitations, as it would reach up to 4 m at its highest point. The roof was turned to run from corner to corner, thus ensuring that each wall had only one low corner.
Et atelier i hagen.
Atelieret er også tegnet med inspirasjon fra kunstnerinnen sine frodige kunstverker. En tett kobling mellom nybygget og hagen utenfor ble hovedkonsept. Elementer fra utsiden er trukket inn i bygningen og motsatt. En pult inne er blitt til terreng ute. En trapp ute går igjen som skap inne. En huske i taket trekker hageleken inn.
Det grønne sedumtaket på utsiden blander sammen bygg og natur og gjør at atelieret nesten ser ut til å ha vokst ut av bakken.
Inngangen ligger mot hagen og er en del av et stort glassfelt som går fra vegg til vegg. Selv om dette vindu utradisjonelt nok er plassert mot sør, spiller det en helt essensiell rolle for å kunne knytte atelieret til hagen. Glassfeltet bretter seg rundt hjørnet på begge sider og avsluttes med et triangulært vindu. Tanken er at når du nærmer deg atelieret fra boligen eller fra gaten, så er det som om man gløtter litt på et sceneteppe og kikker inn i atelieret. Sidevinduet viser på den måten veien til inngangen og forteller deg at her er atelieret.
Skråvinduet på motsatt side fungerer annerledes. Her er det fra innsiden man tilsynelatende løfter litt på gardinen og kikker ut.
Siden de store vinduene er mot syd er det også laget et stort takvindu mot nord slik at man får god kvalitet på dagslyset inne i atelieret.
Garden studio.
The studio was also designed with inspiration drawn from the artist’s lush works of art. A close connection between the new building and the garden outside became the central concept. Elements from the exterior have been brought into the building, and vice versa. A desk inside is transformed into a lawn outside. A staircase outside is echoed as a cupboard inside. A swing from the ceiling brings outdoor playground joys into the studio space.
The green sedum roof on the new building blends in with the nature around it, making the studio appear almost as if it has grown out of the surrounding landscape.
The entrance is placed facing the garden and is a part of a large glass wall covering the entire width of the facade. Although this big opening in the wall is, rather unconventionally, positioned facing south, it plays an essential role in connecting the studio to the garden. The glass panels are wrapping themselves around the corner on both sides and finishes with a triangular window. When approaching the studio from the house or from the street, it gives the impression you are peeking slightly at a curtain and looking into the studio. The side window shows the way to the entrance and tells you that this is where the studio is.
On the opposite side you are rather lifting the metaphoric curtain slightly from the inside and peering out.
As the big window panels face south, a large skylight has also been installed facing north to ensure good quality daylight inside the studio.
Sammen og alene.
På tunet mellom byningene i Havna Allé 10 har atelieret sin egen uteplass der man kan man stå og male på sommeren.
Både atelieret og tunet ligger noen trinn under nivået til hagen i øvrig slik at man får en naturlig avgrensning som gir atelieret mulighet til å leve sitt eget liv samtidig som det har en nær både fysisk og visuell forbindelse til boligen.
På den måten kan atelieret brukes til kursvirksomhet eller til galleri uten at det oppleves som et inngrep i familiens privatliv.
United and alone.
In the courtyard between the buildings at Havna Allé 10, the studio has its own outdoor area where one can stand and paint in the summer.
Both the new building and the courtyard are situated a few steps below the level of the rest of the garden, which creates a natural boundary that allows the studio to have a life of its own whilst still maintaining a close physical and visual connection to the main house.
In this way, the studio can be used for courses or as a gallery without it feeling like an intrusion on the family’s privacy.
