HYTTE HERNÆS
På Nesodden, sør for Oslo, ligger en vakker naturtomt med store flotte furutrær og terreng som skrår bratt ned mot Oslofjorden i vest. På et lite platå på tomten ligger en hytte tegnet av arkitekt Håkon Mjelva i 1959. Det er en langstrakt enetasjes sommerhytte i mørkebrunt tre med pulttak og store glass som gir en fantastisk utsikt mot sjøen. I et lite uthus nord for hytten ligger utedo og dusj.
Håkon Mjelva var en av de fremste eksponenter for en forenklet, klar modernisme med japonistiske trekk i norsk etterkrigstid.
Oppgaven til Mikado arkitektur var å tegne om bygningen til en helårshytte med innvendig adkomst til soverommene og et tilbygg med nytt innvendig bad og wc.
Tilbygget er utformet slik at det følger Mjelvas formspråk og idéverden, men samtidig er en arkitektur som hører til nåtiden.
Til forskjell fra noen av Mikado arkitektur sine tidligere tilbygg, så er brytningen mellom nytt og gammelt mer subtilt. Kanskje er det fordi det kontemporære i dette tilfelle ikke ligger så langt fra arkitekturen til det eksisterende bygget slik at overgangen ikke blir like tydelig? Kanskje la svaret på oppgaven opp til et nærmere slektskap? Når spørsmålet i noen tilfeller har vært hvor abstrakt en fortolkning av affinitet mellom to bygg kan være, så er spørsmålet kanskje i dette tilfelle hvor nærme man kan komme uten å lage en kopi eller miste identiteten og gjenkjenneligheten som noe nytt og eget?
Brytningen mellom gammelt og nytt er lagt i grensen mellom tilbygg og det som er eksisterende volum. Den delen av fasaden som blir ny, men som ligger innenfor volumet til den eksisterende hytten, lages derfor med vinduer i stil med eksisterende vinduer.
På tilbygget vippes taket opp mot vest, i motsatt retning til eksisterende bygg. Dette gir et tydelig skille mellom gammelt og nytt og åpner opp mot utsikten. I den nye delen gis vinduene ingen sprosser og bidrar på den måten til å gi tilbygget en kontemporær karakter. Hele vestfasaden på tilbygget er ett stort glass og bak dette er det nye badet plassert. Rommet har et nedsenket bad rett innenfor glasset der man kan ligge å nyte utsikten mot sjøen. Tanken er at glassfeltet skal være pivothengslet slik at man kan åpne det og gå direkte ut på sommeren. Badet er gitt en spennende utforming og plassering og er en liten dedikasjon til det japanske i Mjelvas arkitektur.
Et av soverommene flyttes inn i tilbygget for å gi plass til en ny entré til hytten som erstatter dagens adkomst via kjøkkenet. Soverommet er plassert bak badet mot sydøst, men grunnet den skrå ytterveggen mot syd blir utsikten flott også derfra.
Tilbyggets skråtak knekkes ved bakveggen mot øst og trekkes flatt ut til det møter skråningen slik at hytten knyttes til terrenget. Istedenfor en I-form får hytten en L-form som vokser ut av skråningen. På den måten dannes det et adkomstatrium mot nordøst. Fra atriet går en trapp langs bergveggen opp til en takterrasse over det nye soverommet.
Det nye tilbygget danner en avslutning og et punktum på hytten mot syd og tilfører noen ekstra kvaliteter og bedre funksjonalitet. En allerede flott hytte har blitt gitt noe ekstra, noe litt utover det vanlige, som forhåpentligvis gjør dette til et enda nydeligere sted å være.
Illustrasjonene er laget av arkitekt og 3d-tryllekunstner, Frédéric Bachmann, som også har fotografert eksisterende situasjon.
On Nesodden, south of Oslo, there is a beautiful forested site with tall pine trees and a sloping terrain that descends steeply towards the fjord in the west.
There is a cabin drawn by architect Håkon Mjelva in 1959 on a small plateau mid way down the slope. It is an elongated one floor summer cabin in dark brown painted wood with a shed roof and big windows which give you a fantastic view towards the sea.
North of the cabin there is a small outhouse and an outdoor shower.
Håkon Mjelva was one of the foremost exponents in post war Norway of a simplified modernism with Japanese features.
The task for Mikado arkitektur was to turn the building into a year round cottage with internal access to the bedrooms and an extension with a new internal bathroom and wc.
The extension is shaped to follow Mjelva’s idiom and theory of ideas but with a strong foothold in the present.
As opposed to some of the other extensions by Mikado arkitektur, the break between old and new is subtler in this project. Maybe it’s due to what’s considered contemporary being closer to the architecture of the existing building in this case, thus making the transition less obvious? Maybe the answer to the task made a closer affinity more natural? When the question in some cases has been how abstract an interpretation of affinity between to buildings can be, the question this time is maybe how close you can get without making a copy or losing the identity and recognition as something new and unique?
The break between old and new is defined by the border between the existing building volume and the extension. The part of the new façade that lies within the shape of the old cottage is therefor designed with windows following the style of the existing ones.
The roof of the extension is flipped up towards the west, in the opposite direction of the roof of the old building. This creates a clear break between old and new and opens the extension up to a beautiful view.
The windows in the new part have no divisions and therefor contribute to giving the new part a contemporary character.
Behind a glass wall that covers the entirety of the western façade of the extension, the new bathroom is placed. Right inside the glass there is a sunken bathtub where you can lay and enjoy the sunset and the view towards the sea. The idea is for the glass wall to be a pivoted window so that it’s possible to walk directly out from the bathroom in the summer. The room is given an interesting shape and placement and is a small dedication to the Japanese in Mjelva’s architecture.
One of the bedrooms is moved into the extension, to give space to a new main entrance, substituting the existing one through the kitchen. The bedroom is placed behind the bathroom towards the south-east but due to the angle of the southern wall, great views are offered also from this position.
The sloping shed roof of the extension becomes a flat roof east of the back wall of the existing cottage and is prolonged out to meet the terrain.
Instead of an I-shape the cottage assumes an L-shape connecting to the hill. In this way an entrance atrium is formed. A staircase climbs from the atrium up the rocks to a roof terrace over the new bedroom.
The new extension creates an end and a punctuation of the cottage towards the south and adds some extra qualities and better functionality. An already beautiful cottage has been given something a little bit extra, something a bit unusual, that hopefully makes this an even lovelier place to be.
The illustrations are made by architect and 3D-magician, Frédéric Bachmann, who has also photographed the existing situation.
