STORE LAUVØYA – BESTEMORSTUA
Et moderne liv i et gammelt hus, hvordan får man egentlig til det?
Eldre bygninger er ofte lite tilpasset et moderne liv med dagens krav til funksjonalitet og komfort. Trappen er for bratt, huset for mørkt og planløsningen svarer ikke til nye behov. I tillegg kan slike bygninger være verneverdige, og må da håndteres med spesiell varsomhet.
I likhet med prosjektet Bestemorstua, kan løsningen på de praktiske problemene ved et eldre hus være et tilbygg som blant annet rommer nye våtrom og en mer hensiktsmessig vertikal kommunikasjon. Den store utfordringen vil da være tilpasningen av det nye tilbygget til det gamle huset.
Strenge føringer fra Fylkeskonservatoren lå til grunn for mange av løsningene i prosjektet Bestemorstua.
Tilbygget måtte være et saltakshus, med samme takvinkel som den gamle bygningen og være plassert helt bak originalhuset.
Dette førte til idéen om å lage en toegget tvilling, med sin egen sterke identitet, side ved side med den eldre bygningen. Som yin og yang, ble den nye og den gamle delen av boligen et komplement til hverandre, både praktisk og visuelt.
Med den samme gavlbredden, mønehøyden og takvinkelen, er det lett å se slektskapet mellom tvillingene. Valget av materiale og farge er også med på å forene de to. Det gamle huset er et hvitt trehus med grått skifertak, mens tilbygget er et grått skiferhus med hvite vindusdetaljer.
Fylkeskonservatoren krevde at mønehøyden på tilbygget ikke skulle overskride mønehøyden på det gamle huset.
Dette førte til at man valgte å lage en halvplanløsning for å få lys inn i alle rom i tilbygget. Resultatet ble en mindre tydelig vertikal inndeling, og en uanstrengt bevegelsen gjennom huset. Den visuelle kontakten mellom de ulike delene av boligen, og mellom boligen og landskapet utenfor, forsterker følelsen av åpenhet.
Tilbygget måtte plasseres med en avstand til den gamle bygningen og med en tilkobling som tok så lite som mulig av den gamle fasaden. For at tilbygget ikke skulle sperre for lys og utsikt, ble halve nordvestgavlen lagt skrått inn mot det eldre huset.
Til tross for sin moderate bredde, og sin rolle som skille mellom den gamle bygningen og tilbygget, var det viktig at koblingsvolumet ble oppfattet som én form sammen med det nye saltaksvolumet. Det ble derfor lagt til en skråflate som bandt sammen de to volumene.
Sluttproduktet er et tilbygg som kombinerer praktiske ønskemål i forhold til et moderne familieliv, med kravene fra antikvariske myndigheter. Samtidig har man fått til en lys og luftig bolig med spennende romlige opplevelser.
Intensjonen var å tilpasse seg både stedet og det gamle huset tilbygget knytter seg til.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mikado arkitektur og Poulsson/Pran arkitekter AS.
A modern life in an old building, how does one achieve that?
Older buildings are often not very well adapted to modern life with today’s demands on functionality and comfort. The staircase is too steep, the house too dark and the floor plan is not corresponding to new needs. In addition to this, buildings like these are often listed and must be handled with extra care.
Like in the Bestemorstua project, the solution to the practical problems with an old house can be an extension that houses, among other things, new wet rooms and a more convenient vertical communication. The real challenge is then to adapt the new extension to the old building.
Strict preservation requirements were the basis for many of the decisions in the Bestemorstua project.
The extension had to have a pitched roof with the same angle as the roof of the older building and had to be situated well behind the original house.
This led to the idea to make a non identical twin with its own strong character, placed side by side with the old house. Like yin and yang, the new and the old part of the house complement each other, both practically and visually.
With the same gable width, roof ridge height and roof angle, it is easy to recognize the relation between the twins. The choice of materials and colour also contributes in uniting the two. The old building is a white wooden house with a grey slate roof, while the extension is a grey slate house with white window details.
The planning authorities demanded that the roof ridge of the extension didn’t exceed the roof ridge of the old building.
This led to the decision to do a split-level floor plan to provide natural light to all the rooms in the extension. This solution also made the vertical division between floors less prominent and the movement through the house effortless. The visual contact between floors and between the building and the landscape outside enhances the feeling of openness.
In order to minimise the physical engagement with the old façade, the extension had to be freestanding, joined together with the old building through only a thin connection. The southwest corner of the extension was cut to preserve light and views of the original house.
In spite of its moderate width and its role as a divider between the old and new parts of the house, it was important that the connecting volume and the rest of the extension together formed one single shape. An oblique surface was therefore added that tied the new pitched roof volume to the connecting volume.
The end product is an extension that combines the practical demands of a modern family life with the demands from the planning authorities. At the same time, it is a light and airy house, which provides exciting spatial experiences.
The intention was to adapt both to the site and to the original Bestemorstua.
The project was a collaboration project between Mikado arkitektur and Poulsson/Pran arkitekter AS.
