VILLA JOHANSSON
Villa Johansson er en enebolig på toppen av en klippe ved sjøen i Gottskär utenfor Göteborg, Sverige. Huset ble tegnet av Mika Meienberger i 2005.
Prosjektet kombinerer en god tilpasning til terrenget og et dramatisk landskap med livet og karakteren til familien som bor der.
Utendørs aktiviteter er en stor del av det daglige livet til familien og nærheten til naturen, særlig sjøen, er viktig. Dette kan man se gjenspeilet i arkitekturen.
Boligen er delt opp i to etasjer.
Den øvre etasjen er en lang og smal bygningskropp i tre og glass som følger tomtens øvre klipperygg mot sydøst. Den nedre etasjen er plassert i en forsenkning i klippen midt på tomten, vinkelrett mot etasjen over. Den vertikale kommunikasjonen skjer i krysningspunktet mellom de to etasjene.
En slik plassering og organisering av volumene gir maksimal utsikt mot sjø og natur fra begge etasjene. Samtidig minimerer den eksponeringen av huset fra sjøen og ivaretar utsikten til naboen bak.
Parkeringen er plassert nedenfor klippen, ved sjøen, med en terrengtrapp som leder opp til huset.
Når man beveger seg opp mot boligen fra sjøen er man omgitt av naturen og det åpne landskapet. Entréen til huset er bevisst laget for å lukke for den visuelle kontakten til landskapet. Det første møtet med huset står i kontrast til lyset og åpenheten man akkurat opplevd og fremkaller en lengsel, et savn, etter utsikten. På den måten forsterkes opplevelsen av det storslåtte landskapet når man åter ser det gjennom de store glassveggene i etasjen over.
Trappen til det øvre volumet er laget med et overlys som trekker en opp.
Villa Johansson is a single family house on top of a cliff by the sea in Gottskär outside Gothenburg, Sweden. Mika Meienberger, now Mikado arkitektur, drew the house in 2005.
The project combines an adjusted situation in the dramatic landscape with the life and character of the family who lives there. Outdoor activities form a great part of the every day life of the family and the proximity to nature, especially the sea, is important. This is represented in the architecture.
The house is divided into two floors. The upper floor is a thin volume in glass and wood that follows the cliff ridge on the southeast part of the site. The lower floor is placed in a depression in the cliff in the middle of the site, perpendicular to the floor above. The vertical communication is placed in the crossing of the two floors of the building.
Positioning the building and organising the volumes in this fashion maximises the outlook towards the sea and surrounding landscape from both floors. At the same time it minimises the exposure of the house from the sea and preserves the view for the neighbour behind.
Parking is placed at the foot of the cliff with steps, set in the terrain, that lead you up to the house.
Walking up towards the villa from the sea, one is surrounded by nature and an open landscape. The entrance to the house is consciously made to shut out the visual contact with the landscape. The first meeting with the house is in contrast with the light and openness previously experienced and serves to produce a longing for the lost views. Thus the experience of the landscape is enhanced as one is reunited with it through the big glass walls on the second floor. The staircase to the upper volume benefits from a skylight, which draws you up into the house.
